Skip to main content

Posts

Góð skriving, er tað ikki gandur?

Sosialurin 24. november 2000: HARRY POTTER Í grundini er tann foreldraleysi Harry Potter tann lítli prinsurin, ið kemur frá einari aðrari klótu. Hann veit bara ikki av tí sjálvur, at hann hevur serligar gávur, at hann hevur gandamegi í sær, sigur týðarin Gunnar Hoydal í samrøðu. – Haldi sjálvur, at tað er hetta, sum nógv børn kenna seg aftur í: Hvør eri eg? Tit halda meg kanska bara vera ein lítlan lort, men bíðið bara! Samrøða Birgir Kruse Fyrstu ferð eg hoyrdi navnið Harry Potter, helt eg tað var ein poppstjørna. Men sum Hodja, so bleiv eg klókari...men hvussu ert tú, Gunnar, komin tær uppí alt hatta hóvastákið við Harry Potter? Eg hyggi av og á í útlendsk bløð og tíðarrit, sum viðgera bókmentir. Tað man vera eitt ár ella hálvtannað síðani, at eg festi meg við navnið Harry Potter, kanska tí at ein stórur enskur rithøvundur eitur nakað tað sama: Dennis Potter. Tað var hann, sum skrivaði fleiri tiltiknar, nýskapandi sjónvarpsrøðir, t.d. The Singing Detective. Men tað var

Eg dugi ikki at syngja - men eg havi sál!

Sosialurin 3. november 2000: Rokklyrikkur Birgir Kruse Í SKÚLA Har tónleikur altíð hevur førkað meg, tosað við mítt hjarta og mínar kenslur, hevur skúlin heldur tókt mær at verið ein staður, har tú fært ein lista við upplýsingum, frymlum, vitan og øðrum, sum tú síðani tekur til tín ella blakar burtur. Tað kanst tú ikki við tónleiki, sigur yrkjarin Petur Jensen. - Eg trúgvi ikki, at tað ber til at siga, at Backstreet Boys hava lært meg meiri enn Dostojevskij ella Jóanes Nielsen. Hesi hugtøk eru hvør sítt. Men vit taka okkara ávirkanir við í skúla. Tað er ikki av tilvild, at Limp Bizkit stendur skrivað sum graffitti á onkrum veggi í onkrum skúlagarði. Limp Bizkit eru eins viðkomandi fyri ein tannáring, sum Clearasil ella søgubókin hjá Chr. Høj eru tað. Og tað er gott! Í sanginum »No Surrender« sigur Bruce Springsteen »We learned more from a three-minute record, baby, than we ever learned in school«. Sum læraralesandi á síðsta ári og hartil yrkjari, hvat heldur tú um hesa útsøgn? Does i

Børn skilja munin

Sosialurin 6. juni 2000: TELDUSPØL Børn eru tilvitað um munin millum veruligan harðskap og tann, sum fer fram í telduspølum. Og tað er meira avbjóðingin enn harðskapurin í telduspølunum, sum lokka tey at spæla Harðligar myndir frá sjónvarpi ella telduspølum kunnu vera ein av mongum orsøkum, tá børn og ung fremja harðskap, men orsøkin til harðskapin skal ofta finnast í einum samanspæli millum fleiri ymisk sosial viðurskifti. Hetta er ein av niðurstøðunum í høvuðsritgerðini í PD-lestri í miðlum og samskifti á Danska Læraraháskúlanum, sum Birgir Kruse júst hevur gjørt. Hann hevur kannað ávirkanina, sum harðskapur í miðlum - sjónvarpi, filmum, telduspølum og øðrum - hevur á børn og ung, og niðurstøðan er, at telduspøl eru hvørki høvuðsorsøk ella einsamøll orsøk til, at børn fremja harðskap. Birgir Kruse hevur leitað fram allar hugsandi kanningar á økinum, og hann hevur eisini sjálvur gjørt kanningar í Føroyum og Danmark. Út frá hesum tilfari hevur hann so skrivað høvuðsritgerðina.- Børn e

I kulturens vold

Brot úr: "I kulturens vold - om drenges voldskomsumption i en billedkultur" Birgir Kruse PD Hovedopgave, Medie- & Informationskundskab, Danmarks Pædagogiske Universitet maj 2000: På vej til bageren en fredelig lørdag morgen støder jeg på dagens avisoverskrifter: død, drab, knivstik, voldtægt, voldsporno. Som et ekstra raffinement oplyser Ekstra Bladet med størst mulige typer om dagens ”mord”. Ved nærmere eftersyn ser jeg disse små bogstaver tilføjet: ”på akvariefisk”. Samme dag bringer Politiken et arrigt læserbrev fra en psykologistuderende mor, der nægter datteren at se DR’s tegnefilm selvsamme lørdag morgen. Disney er blevet ren vold, mener hun. Birgitte Holm Sørensen og Carsten Jessens bog om voldelige pc-spil, der tillige omtales i avisen, lader os vide, at børn tager ingen skade af vold, sålænge den er digitaliseret og i velforankret selskab. I samme avis’ bogtillæg omtales en ny børneantologi ”Skæbnen og mig; digte for børn”. Med voksne spørge-digte bringes et ekse

Nýtt álit skal hjálpa politikarunum

Tíðindagrein, Sosialurin 26. apríl 2000: - Virki mentanarlív kostar. Men játtaði peningurin er kortini ikki ein útreiðsla, men heldur ein innløga í samfelagið, segði Gunnar Hoydal millum annað, tá mentanarálit varð handað býráðsformanninum í Havn í gjár. »Havnin - livandi, kveikjandi skapandi«. Hetta er heitið á nýggjum áliti um mentanarpolitik í høvuðsstaðnum. Álitið er gjørt av mentanarbólki mannaðum við átta fólkum, sum Tórshavnar býráð í januar í fjør setti. Bólkurin hevur havt 35 fundir síðani hann varð settur, og í gjár kundi formaðurin í bólkinum, Birgir Kruse, handa býráðsformanninum álitið. Mentanarálitið telur 63 síður og viðgerð 10 høvuðsevni innan mentanina í høvuðsstaðnum. Hesi høvuðsevni eru býráðið og mentanarmál, skúlarnir, ítrótturin, børn og ung, tónleikur, myndlist, sjónleikur, bókmentir og skaldskapur, søvn og stovnar og síðani onnur mentanarmál, sum til dømis bygging, livandi myndir og telda og tøkni. Áðrenn sjálva viðgerðina av ymsu evnunum, verður greitt frá megi

Spælistøð í Havn

Úr mentanarálitinum hjá Tórshavnar kommunu "Havnin, livandi, kveikjandi, skapandi" (apríl 2000): Spælistøð Góð konserthøli eru í býnum, men hesi høli er ikki altíð tøk og verða nýtt til mong onnur endamál. Saknur er á hølum, sum burturav kunnu brúkast til venjingar og samanspæl, og saknur er á veruligum spælistøðum. Eitt spælistað er hús ella høli við dagligari leiðslu og skiftandi skrá, har fólk kunnu koma meira óbindandi enn til almennar konsertir og hoyra góðan tónleik. Eitt spælistað krevur hugnaligt umhvørvi fyri áhoyraran og skal liggja væl fyri miðskeiðis í býnum. Tað er arbeiðspláss hjá tónleikarum ella bólkum, sum eina tíð kanska kundu spælt hvør sítt kvøld í viku. Spælistaðið kundi skipað fyri samstarvi við matstovur og kaffistovur í býnum, hópur av góðum tónlistafólkum eru tøk og bíða bara eftir at verða boðsend at spæla. Spælistaðið er eitt vakstrarhús fyri tónleik og aðrastaðni ein partur av vanliga býarlívinum. Ynski og ætlanir Teir longu bíðilistarnir geva eina

Kære dansker!

Kronik, Information 22. april 2000: Af: Birgir Kruse Vi færinger er i øjeblikket for meget "både og" og "hverken eller". Vi ønsker en afklaring af vores fremtid, men ikke at bryde de kulturelle bånd til danskerne Selvstændighed Der er megen baggage, vi har med os, når vi begiver os over hinandens grænser - geografiske, såvel som historiske og rent mentale. Men foruden eget gods fra egne skattekister, har vi også et fælles gods, der rækker langt tilbage og har antegnet vidt forgrenede former i dagens samfund. Det europæiske, nordiske - og derunder danske, såvel som det færøske. Tag nu f.eks. min egen familie. Mine æt-fædre på min fars side med navnet Kruse. Mens den kongelige monopolhandel på Færøerne - vort øje ud i den store verden - endnu var i fuld sving i midten af 1800-tallet, da var de fleste sømænd og skippere på kongens forsyningsskibene, der sejlede til Færøerne, bornholmere. Fra egnen omkring Snogebæk, Balka og Nexø. En af disse brave mænd var Jens Jørgen

Eina steikta við øllum!

Telduposturin, Sosialurin 17. mars 2000: ”En ristet med det hele” sigur hann og skutrar sær í hvassa mótljósinum. Teir tosa um fótboltsdystin herfyri og geva sangbrøðrunum Olsen besta viðmæli. Útvarpslurtið stendur frá og spælir Sound of Silence . Vit eru í fólksins templi, undir opnum hválvi á miðjum ráðhústorgi. To the neon God they bowed and prayed , syngja teir báðir Símun og Gorfuglurin, meðan pylsuroykurin stendur um næsarnar. “Den har eddermanemig et godt knæk,” sigur vælnøgdi pylsukundin. Innan eg verið avgreiddur, sigur útvarpslurtið frá um djóralæknar, sum í síðstu viku høvdu skeið í Keypmannahavn, har evnið var matur og trygd. Undir heitinum ”Fødevaresikkerhed - fra jord til bord” varð kjakast um mateitran. Ongantíð áður hevur ræðslan fyri mateitran verið so stór sum nú. Alt, tú etur, tykist vandamikið. Pylsur, ostur, egg og sanniliga eisini neytakjøt. Miðlarnir hava lopið slíkan hvøkk á fólk, at tey gloyma bæði ferðslu, morð og krabba. Nú er tað bert neytaøði. Hin minst