"Filmhøvding" man vera mest sjáldsama heitið, eg havi fingið á einum jólagávupakka. Soleiðis varð í hvussu er skrivað uttan á norska smápakkan, sum um jólini kom frá fyrrverandi stjóranum á Norsk Filminstitut, Jan Erik Holst.
Innihaldið var nýggja bókin To liv - Zwei Leben, sum Jan Erik hevur ritstjórnað, og sum byggir á greinar hjá høvundunum, ið niðanfyri síggjast standandi frá vinstru: Lise Gustavson, Jan Erik sjálvur, Per Haddal, Christian Boe Astrup, Bjørn Olaf Johannessen, Øivind Hanche og fremst fyri eru Jan Kløvstad, forleggjari, Trond Olav Svendsen og Bent Kvalvik. Myndin er tikin á Goethe Instituttinum í Oslo, tá bókin varð liðug.
Niðanfyri sæst Jan Erik Holst á bókamessu í Frankfurt í oktober, har hann legði bókina fram. Sitandi við borðið aftast til høgru sæst Linde Fröhlich, sum er stjóri fyri Nordischen Filmtage Lübeck.
Jan Erik hevur sent eitt jólabræv til føroyskar lesarar um bókina, og ikki minst um hvussu hugskotið um bókina kom til hansara í juni í fyrrárið:
Ny bok om norsk-tyske (og noen færøyiske) filmforbindelser!
Av Jan Erik Holst
At Færøyene og Norge har hatt mange filmforbindelser er ikke noe ukjent fenomen. Filmen Selkvinnen fra 1953 ble tatt på øyene og er vist flere ganger i Tórshavn og andre steder. Katrin Ottarsdóttir har gjestet oss flere ganger og øyenes nye store filmhåp, Sakaris Stórá, er utdannet ved Nordland Kunst og filmskole.
Men hvem visste at tyske filmpioneerer var instrumentelle for kinodriften på Færøyene via Norge?
I min nye bok To liv - Zwei Leben, som ble lansert i Frankfurt i oktober har jeg inviterte den norske filmprofessoren Gunnar Iversen til å skrive om to grunnleggende nomader og institusjonsbyggere; Paul Carl August Kräusslich (1867-1919) og Heinrich Carl Köpke (1855-1910). Begge satte sitt preg på mange norske byer som omreisende filmmenn fra århundreskiftet av, og senere som eiere av faste kinolokaler i flere byer.
Både Kräusslich og Köpke kom til Norge rett før århundreskiftet. De reiste først rundt med film, men etablerte senere en rekke kinoer i årene mellom 1906 og 1908, da Norge opplevde en eksplosiv vekst av kinolokaler. De to tyske pioneerene fikk en spesiell posisjon på Sør-Vestlandet og i Midt- og Nord-Norge. Ikke bare på grunn av sine turnéer og sine faste kinolokaler, men også fordi de produserte film selv. Tidlig supplerte de sine mange filmer fra eksotiske steder med lokale aktualitetsfilmer. Dette var små korte dokumentarfilmer, lenge før ordet dokumentarfilm var blitt myntet, og de viste fram ulike sider av Norge for et publikum som ikke hadde tilgang til mange stillestående eller bevegelige bilder.
Rundt året 1905 var dessuten de patriotiske følelsene sterkere enn tidligere her i landet, og mange tilskuere lot seg lokke av lokale bilder, filmer fra den nære verden, som av filmer fra eksotiske og fjerne verdensdeler. Filmmediet spilte i disse årene en ikke ubetydelig rolle for at det norske folket skulle se for seg Norge som en egen nasjon og et eget geografisk område.
Filmene til Kräusslich og Köpke ble dermed ofte trukket fram som ekstra verdifulle, selv av dem som mente at det nye mediet var et farlig medium. Lokale aktualitetsfilmer hadde en pedagogisk og patriotisk funksjon. De viste fram Norge for folket, og de korte aktualitetsfilmene var til og med noe skolefolk kunne enes om som oppbyggelig og verdifull informasjon, selv for barn og unge.
Kräusslich og Köpke spilte dermed en viktig og mangesidig rolle i filmens første år i Norge. De lanserte for alvor det nye underholdningsmediet, men viste også at filmen kunne brukes til noe mer enn bare å underholde. Den kunne brukes til å formidle viktig informasjon om vårt langstrakte lands geografi, skikker, og mangfold av landskap og mennesker. Dermed ble deres mange aktualitetsfilmer også redskap for å forme selvforståelsen i det nye selvstendige Norge.
Invitasjonen til professor Iversen kom etter at Birgir Kruse nevnte for meg at de tyske pioneerene hadde hatt betydning for kinodriften på Færøyene. Han skrev til meg i juni i fjor:
"Færøysk forfatter og journalist, Helgi Jacobsen (f.1954), beskriver i tobindsverket Vestmanna søga (2011) hvordan den frembrusende erhvervsmannen Ólavur á Heygum (1866-1923) i 1907 kjøpte en kinomaskin fra Nordiske Biograf Co. ved C. Köpke i Trondheim i Norge til filmvisning i hjembygden Vestmanna på øen Streymoy. Ólavur á Heygum var fascineret av elektrisitet, vannkraft og telekommunikation og lagde den første færøyske telefonlinie fra hjembygden Vestmanna til hovedstaden Tórshavn i 1905. Hans medhjelper var Andreas Niclasen (1872-1946), kaldet Dia med tilnavnet “á Bø”, Dia á Bø, der indikerer at han kom fra en nu uddød lokalitet syd for historiske Kirkjubø på Streymoy. Da den iltre sjel, Ólavur á Heygum, sluttede at drive biograf i Vestmanna i 1909, tog kollegaen, Dia á Bø, over apperaturet og flyttede det til hovedstaden Torshavn. Langs gaten Tórsgøta, der senere er utråpt som Torshavn kommunes kulturgate, drev Dia á Bø biograf i et hus, der også var maritim skole og udsalg af sæbe. Huset var på grunden hvor Føroya Banki byggede sit hovedsæde. Nu er kommunens informationskontor samt apotek på stedet."
Min bok kan kjøpes direkte fra forlaget, Bokbyen forlag, c/o JEH Filmprosjekter, Elgveien 1, 0852 Oslo mail: janerik.holst@gmail.com
Jan Erik Holst
