Jógvan Hugo Gardar journalistur, sum arbeiðir við at lýsa norðurlendska samleikan, hevur lisið nýggju bókina Talar Norden med KLUVEN tunga? Undirheitið er Drottningen, ministern och alla vi andra om den nordiska språkgemenskapen.
Tað er Norðurlendska Ráðharraráðið, ið gevur út bókina við polemiska heitinum og undirheitinum, og høvundurin er ikki hvør sum helst. Tað er fyrrverandi pressu- og samskiftisráðgevin hjá Norðurlendska Ráðharraráðnum, Karin Arvidsson. Bókin er í Norden-røðini, sum øll Norðurlond vara av og eiga at kenna seg aftur í. Men so er ikki í hesum føri.
Norðurlendska bókin, sum hevur sett sær fyri at lýsa norðurlendsk mál beint nú, nevnir ikki føroyskt og her er eingin føroyingur at finna í allari útgávuni. Sama er galdandi fyri sámiskt, móðirmáli hjá kendasta norðbúgva úti í heimi, Mari Boine. Her er tungan veruliga klovin, fyri at grípa í illa umhugsaða heitið á bókini sjálvari.
Sentralistiska bókútgávan hevur fingið fólk við áhuga fyri norðurlendskari mentan og máli at undrast. Jógvan Jugo Gardar hevur tí skrivað soleiðis til Nordisk Ministerråd í dag:
God dag Jan-Erik Enestam og góðan dagin Halldór Ásgrímsson!
En hilsen til dere som jeg ikke kan la være å komme med.
Og det er en trist hilsen. Jeg er trist fordi både Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd går i spissen for å begrense det nordiske fellesskapet.
Jeg er for tiden i gang med et prosjekt om den nordiske identiteten - ikke minst den folkelige. Prøver å finne trekk med nordiske samfunn som kan si noe om vi har noe felles - og hva det er. Syntes derfor denne boka "Talar norden med KLUVEN tunga" var noe jeg burde lese.
Dessverre må jeg si at her ble jeg skuffet - svært skuffet. Dette er en bok som viser skandinavisk herrementalitet på sitt verste. Her fokuserer man utelukkende på sitt og sine, og glemmer at det finnes andre enn de fem store i Norden.
Igjen har NMR og NR bevist at kraften i de små språk- og kultursamfunnene er bare noe som skal brukes i festtalene.
I forordet skriver dere to "Boken lyfter fram ett Norden sett genom språkets glasögon. Det är vår förhoppning att vår entusiasm över det ska smitta av sig på bokens läsare – vare sig de talar kalaallisut, älvdalsmål eller engelska."
Det er bare trist at disse brilleglassene kun viser finsk, svensk, norsk, dansk og islandsk. Boka skaper ikke debatt og entusiasme, men irritasjon.
Det er rett og slett ufattelig å være øyenvitne til at en person som har som ansvar å informere om det nordiske, Karin Arvidsson, ikke har fått mer med seg i sitt arbeid for det nordiske. Og det er enda mer ufattelig at du Halldór Ásgrimmsson, som jeg vet har et godt kjennskap til Islands naboer både i vest og sørøst, ikke har reagert på at de små språkene ikke er tatt med i denne boka om det "språklige fellesskapet."
Det er ufattelig at man ikke bruker egne nordiske undersøkelser i researchfasen - fordi da ville man blant annet kunne se at de som kan færøysk er de som forstår best de andre nordiske språkene. Det er mer håndgripelig og belysende enn en linje eller to som Dronning Margrethe terper ved høytidelige anledninger.
Det er også ufattelig at man ikke har fått plass til en linje om det samiske. Vi har en person i hele Norden som har maktet å bli et stort og anerkjent navn i store deler av verden - ved å bruke sitt morsmål. Det er Mari Boine som gjennom sitt samiske språk og sin samiske kultur har har satt det samiske på verdenskartet.
Men det er ikke plass til det samiske i denne boka.
Min plan var å være med under sesjonen til Nordisk Råd i Helsingfors i høst. Jeg ser nå at det brede nordiske finner jeg neppe der. For som dere to selv skriver i forordet: "...språk handlar också om makt. I det nordiska samarbetet har de skandinaviska språken företräde."
I maktens sentrum har man ikke plass til de små språkene.
