Beate Grimsrud (Mynd: Luca Kleve Ruud)
Í morgin verður kunngjørt, hvør fær Norðurlendsku Bókmentavirðislønina, sum nú hevur 50 ár á baki. Mett verður, at Beate Grimsrud liggur væl fyri at vinna. Men ummælarar er ymsir á máli, hvørt høvundurin, sum bæði Noreg og Svøríki hava skotið upp, fer at vinna. "Det er uklart om dobbelt-nominasjonen fra Norge og Sverige slår heldig eller uheldig ut", sigur Stian Bromark, á norsku Dagsavisen. Hann hevur spurt seg fyri í Norðurlondum og skrivar soleiðis í dag:
Beate Grimsrud liggur best fyri at vinna
I år er det 50 år siden Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet. Tirsdag deles den prestisjetunge prisen ut, og storfavoritt i år er Beate Grimsrud for romanen «En dåre fri», som i Norge ble tildelt Kritikerprisen og nominert til Brageprisen. Den norsk-svenske forfatteren er nominert til Nordisk Råds litteraturpris fra både Sverige og Norge. I skrivende stund har nominasjonskomiteen ennå ikke kommet fram til en vinner, og det er uklart om Grimsruds dobbeltnominasjon slår heldig eller uheldig ut for forfatteren.
Bøye reglene
I utgangspunktet skulle det være en fordel å bli nominert fra to land, men samtidig er det slik at ingen i komiteen kan stemme på sitt eget land – ergo reduseres sjansene. Samtidig har Grimsrud skrevet to nesten identiske versjoner av boka, men altså ikke helt identiske. Ergo er det snakk om både én bok, og to bøker. Dessuten kan de norske stemme på den svenske utgaven – og omvendt.
– Det er vanskelig å si hvordan dette vil slå ut. Reglene er slik at man i første omgang stemmer fram x antall favoritter, der ingen får lov til å stemme på sine lands kandidater. Deretter er det fritt fram. Personlig synes jeg formelle regler kan brytes hvis det er substansielle grunner til det, men dette skal vi diskutere i begynnelsen av møtet, forteller Pia Ingström, medlem av nominasjonskomiteen fra Finland, til daglig litteraturredaktør i Hufvudstadsbladet.
Den beste vinner
Heller ikke Erik Bjerck Hagen, medlem av nominasjonskomiteen fra Norge, vet hvordan det tekniske skal løses.
– Med dobbeltnominasjonen øker nok sjansene noe, men ikke enormt. Hun får automatisk et favorittstempel, og det kan i noen tilfeller være en ulempe. Dette tekniske avgjør vi tirsdag. En mulighet er at de norske stemmer på den svenske utgaven av «En dåre fri», og de svenske stemmer på den norske, i så fall vil det være en stor fordel for boka. En annen mulighet er at én av titlene strykes, for eksempel den norske, slik at de norske kan stemme på den svenske, men ikke omvendt. Da blir det mer rettferdig. Men dette er altså ikke avklart ennå, forteller Erik Bjerck Hagen.
Og for å gjøre det enda mer komplisert – hva om den ene utgaven av «En dåre fri» er bedre enn den andre? Vil Nordisk Råds litteraturpris måtte ta stilling til hvorvidt Beate Grimsrud skriver best på norsk eller svensk? Hvis den kommer så langt, vel å merke.
– Hvis folk i juryen synes dette er en god bok, vil den gjøre det godt. All erfaring tilsier det, konkluderer Erik Bjerck Hagen.
Dagsavisen har spurt et knippe kulturaktører i Norden om hvilken betydning prisen har hatt de siste femti årene og hvem de tror vinner årets pris. Svaret på det første spørsmålet er jevnt over "stor", svaret på det andre ofte "Beate Grimsrud".
Dagsavisen har spurt et knippe kulturaktører i Norden om hvilken betydning prisen har hatt de siste femti årene og hvem de tror vinner årets pris:
Birgir Kruse, forlagsredaktør, Færøyene:
1) Nordisk Råds litteraturpris har en uvurderlig betydning for utbredelse av nordisk litteratur, særlig når det gjelder marginaliserte uttrykksformer som dikt på språk som færøysk, som kun snakkes av 50.000 mennesker. En innstilling innebærer en oversettelse, som samtidig åpner opp for et marked som er minst hundre ganger så stort som hjemmemarkedet.
2) Jeg betrakter Tóroddur Poulsen som favoritt. Against all odds gir han ikke opp, men er mer produktiv enn noensinne og søker stadig nye uttrykksformer, også grafiske og musiske.
Jan Kjærstad, forfatter, Norge:
1) Jeg tror det varierer. Særlig hvis vi ser på betydningen for det store publikum. Det ga nok et løft for interessen i nabolandene da Göran Tunström i 1984 fikk prisen for «Juloratoriet», men man kan vel ikke si at for eksempel nordmenn gikk mann av huse da finske Kari Hotakainen fikk prisen i 2004. Kanskje får det også større betydning hvis forfatteren mottar prisen tidlig i karrieren, som da Kjartan Fløgstad vant med «Dalen Portland».
2) Personlig vil jeg mene at det er vanskelig å komme utenom Beate Grimsrud, men det er umulig å tippe en vinner. Det er 13 nominerte, alle verdige, hvem som helst av dem kan få prisen. Jeg har alltid likt svenske Anna Hallberg. Jeg ville heller ikke hatt noe imot om finske Kristina Carlson vant, med «Herr Darwins gartner».
Anna Libak, litteraturredaktør, Weekendavisen, Danmark:
1) Nordisk Råds litteraturpris har kjempestor betydning for utbredelsen av kvalitetslitteratur i Norden. Sofi Oksanens bok «Renselse» ble – med rette – en stor bestselger i Danmark, og jeg er sikker på at det er fordi prisen skapte oppmerksomhet om hennes bok.
2) Mitt tips er at Beate Grimsrud sannsynligvis vinner. Finland har akkurat vunnet, så det blir ikke Finland. Danmark har innstilt altfor smale verker, som har karakter av litterære stiløvelser, og Grimsrud er innstilt fra både Norge og Sverige.
Pia Bergström, vikarierende litteraturredaktør, Aftonbladet, Sverige:
1) Det har stor betydning for den forfatteren som får prisen, på grunn av pengene og prestisjen. For leserne og bokmarkedet tror jeg ikke det betyr så mye, foruten at vi kanskje får flere oversettelser av de nominerte titlene. Og det er jo bra. ´
2) Jeg har bare lest Beate Grimsruds bok, men jeg synes virkelig den er verdt å belønne. Å skrive «innenfra» en så komplisert sykdom som schizofreni, og språklig gestalte det livslange forholdet til disse ulike stemmene så åpent og drastisk som hun gjør, og med så høy kunstnerisk verdi, er fantastisk godt gjort.
Peter Nielsen, kulturredaktør, Information, Danmark:
1) Den har fortsatt stor betydning, fordi det er en pris med stor prestisje og fordi prissummen er så stor.
2) Mange peker på Beate Grimsrud som favoritt, men jeg tror ikke hun vinner, fordi verken svenskene eller nordmennene kan stemme på henne. Jeg er heller ikke overbevist om kvaliteten på hennes bok. Personlig tror jeg islandske Eliasson vinner. Han er den mest europeiske forfatteren av de nominerte.
Ingmar Lemhagen, rektor, Biskops Arnös författarskola, Sverige:
1) Prisen er veldig viktig som en manifestasjon av en paradoksal samhørighet mellom språk og litteratur som ytterst forskjellige. Det er en samhørighet som er vanskelig å få øye på og umulig å definere tilfredsstillende. Det er det som er paradokset. Forsøket på å definere vår sammenheng fortsetter og blir aldri avsluttet, det egner skjønnlitteraturen seg til.
2) For noen år siden vant Sara Stridsberg prisen, tidligere student ved Biskops Arnö. Også i år finnes en av våre studenter blant de nominerte, så jeg tror jeg vil avstå fra å ha en mening.
Philip Teir, kulturredaktør, Hufvudstadsbladet, Finland:
1) Prisen er viktig som litteraturformidling i Norden, fordi den fører til oversettelser og anmeldelser, og leserne får et innblikk i forfatterskap som tross alt ikke er så eksotiske. Men jeg synes vi kan bli flinkere til å lese litteratur fra nabolandene.
2) Jeg pleier å lese en del av kandidatene hvert år, men denne gang har jeg ikke rukket å bli kjent med bøkene. Jeg er nysgjerrig på Carl Frode Tillers oppfølging til «Innsirkling». Jeg leste den første romanen med stort utbytte. Beate Grimsrud er et forfatterskap som minner meg på at den nordiske identiteten ikke alltid følger riksgrensene.